Hvorfor går selv gode pokerspillere konkurs?

Ikke bli blakk: Hjelp deg selv

Uansett hvor talentfulle folk er ved pokerbordene, kan de likevel gå konkurs hvis de ikke bruker sunn fornuft i alle aspekter av spillet. Det er vanskelig å tro at det fortsatt skjer, selv om artikler og råd om så viktige emner som Bankroll Management er så lett tilgjengelige, og det finnes så mange katastrofehistorier som minner oss på hvor lett det er å gå konkurs.

Likevel er det en realitet at over 50 % av alle pokerspillere opplever at de ikke lenger er i stand til å fortsette å spille (økonomisk eller på grunn av at de er blakke). Det ville være lett å anta at alle som logger seg på for å spille flere timer hver dag, er profittmakere, men det er ikke tilfelle.

Hvorfor er det fortsatt så mange som forvalter pokerlivet sitt så dårlig? Er det et mysterium, eller finnes det spesifikke årsaker? I denne artikkelen presenterer vi årsakene til at selv tilsynelatende erfarne “gjengangere” går konkurs.

Mange spillere har en tendens til å overvurdere ferdighetene sine, noe som kan føre til at de tar dårlige beslutninger, spiller feil og dermed går konkurs. Dette skyldes ofte en motvilje mot å erkjenne egne svakheter, og i stedet skylder man på uflaks når man taper, mens man tilskriver seire til egne ferdigheter.

Dette kan videre føre til risikabel atferd, for eksempel at man går opp i nivå uten å være dyktig nok eller nekter å gå ned i nivå når det er nødvendig. Det er viktig at du opprettholder et realistisk perspektiv på spillet, aksepterer at både dyktighet og flaks spiller en rolle, og forstår at deres valg har stor innvirkning på spillets utfall.

Bankroll management er alltid en svært viktig del av spillet, og det gjelder uansett hvor godt vi gjør det, slik at vi ikke går konkurs. Det er lett (eller det burde det i hvert fall være!) å forstå at hvis det går dårlig, må vi justere oss deretter for å beskytte en skadet bankroll. Det er imidlertid minst like viktig å huske at vi til enhver tid må forsøke å ta vare på og vedlikeholde bankrollen vår. Med dette i bakhodet gir ikke en opptur oss rett til plutselig å forlate en fornuftig og forsiktig strategi. Å gi oss selv den “luksusen” å kaste forsiktigheten for vinden fordi en god resultatserie har gjort oss ivrige etter å se en rask økning i pengebruken vår, er et skråplan – altfor mange har opplevd at lemping på forsiktig BRM har ført til at formuen har gått i feil retning. En dumdristig tilnærming inspirert av gode resultater kan føre til katastrofe enda raskere enn hvis man ikke justerer seg i den andre retningen etter dårlige resultater.

En god forståelse av varians er avgjørende hvis vi har bare beskjedne ambisjoner. Alle, uansett ferdigheter eller hvor de ser for seg at de vil nå i sin individuelle pokersatsing, må sørge for at de har kunnskap om varians og dens potensielle konsekvenser. Vi bruker ofte begrepet “rekreasjonsspillere” for å beskrive de som ikke tar spillet så seriøst, og som – sammenlignet med såkalte “grinders” som spiller lange økter ved bordene utelukkende for å tjene penger – spiller for moro skyld, men dette risikerer å antyde at de ikke har en logisk tilnærming til spillet (på og utenfor bordet).

Tilt er et av de mest uønskede ordene blant pokerfans. Vi kjenner alle igjen det i andres spill, men i tillegg til at vi prøver å feie det under teppet når vi selv gjør oss skyldige i det, klarer vi heller ikke å identifisere årsakene. Man skulle tro at det er en selvfølge at alle som har selv de mest beskjedne forventninger til poker, må holde hodet kaldt, men det er tydeligvis mange som mangler dette (eller, mer presist, ikke liker å tenke på seg selv i denne sammenhengen).

Det er nettopp i slike situasjoner at mange svikter seg selv ved å gå på tilt. Ordet er så beskrivende for hvordan vi kan miste rasjonaliteten i den grad at vi tar potensielt katastrofale beslutninger, at det i dag brukes både i hverdagen og i poker.

Så godt som alle pokerspillere tar sine første skritt på veien mot en mulig storhetstid ved å sette tennene på såkalte mikrolimits. Motstandsnivået pleier å være på den lave siden, og de aller fleste tenker bare på sine egne kort og forbindelsen de har eller ikke har til brettet. Spillet har en tendens til å være enkelt, nesten uten nyanser eller dype tanker. Dette kan høres ut som gode nyheter for dem som ønsker å utnytte svakt spill ved å velge en solid, om enn fantasiløs ABC-strategi, og det er faktisk ikke altfor vanskelig å slå spillet på mikroinnsatser. Vi kan komme unna med å spille et suboptimalt spill – til og med et spill som inneholder unøyaktigheter – og likevel gå fra å være blakke til å bli blakke.

Og her ligger et potensielt alvorlig problem! Det er én ting å slå en dårligere gjeng med spillere, men noe helt annet å rykke opp et nivå og oppnå samme suksess. Altfor mange, som er så vant til at deres mangelfulle spillplan likevel er god nok til å slå svake(re) motstandere, tar med seg den samme utette strategien når de klatrer oppover på rangstigen, og til slutt må de betale prisen.