Hva er en fisk ved bordet?
En fisk i pokersammenheng er betegnelsen på en svak spiller. Nye og uerfarne spillere som ennå ikke har lært seg å sette pris på de grunnleggende elementene i spillet, kommer selvsagt til å gjøre mange grunnleggende feil og vil til syvende og sist ikke være i stand til å skjule de mange såkalte lekkasjene som motstanderne vil forsøke å utnytte. Men pokerbordene er også befolket av mer erfarne spillere som rett og slett ikke har lært seg å forstå hvordan man spiller effektivt, og som er tapende spillere.
Det er med andre ord ikke mangel på fisk i pokerhavet. Som ordtaket sier: Hvis du har sittet ved et pokerbord en stund uten å finne fisken, kan det godt være deg!
Begrepet “fisk” er allment kjent i pokerverdenen og blir ofte brukt i ulike sammenhenger. Mens profesjonelle og kommentatorer gjerne bruker ordet på en saklig måte når de bare beskriver spillere som svake, for eksempel når de anbefaler et spesifikt nettpokerrom til erfarne spillere som et potensielt lønnsomt jaktområde fordi spillerpoolen er full av fisk, synes noen at det er støtende, og derfor brukes også alternativene “rekreasjonsspiller” eller “morsomhetsspiller”.
Finn fisken så snart som mulig!
Forutsatt at vi ikke er fisken, er det viktig å observere spillet kontinuerlig for å finne ut hvilke spillere som er de svakeste ved bordet. Og jo tidligere vi identifiserer disse spillerne, jo bedre kan vi utnytte dem. Timing er avgjørende, for etter hvert som turneringen skrider frem, blir feltet mindre og mindre, og mange av dem som elimineres, er hobbyspillere, slik at mulighetene til å bygge opp stacken vår på deres bekostning blir mindre etter hvert som nivåene går.
Finn fisken
Det bør ikke ta mer enn noen få runder å finne fiskene, som har en tendens til å gi seg til kjenne ved hjelp av uraffinert spill, lite subtile trekk og gode, gammeldagse feil. De hopper inn i for mange potter, syner altfor ofte (og med dårlige hender), bløffer dårlig, spiller for passivt, overbetter og så videre. De vil også tape sjetonger.
Utnytt fisken
Når vi har funnet de svakeste spillerne ved bordet, er det på tide å få tak i sjetongene deres. Så hvordan øker vi sannsynligheten for at de svakeste spillernes sjetonger tar turen over den virtuelle filten fra deres stabler til våre? Den gode nyheten er at det finnes mer enn én måte å flå kaninen på. Svake spillere har alle mulige måter å gi bort sjetonger på. Trikset er å skape situasjoner der vi kan være mottakeren av deres sjenerøsitet. Mot calling stations kan vi for eksempel slappe litt av i rekkevidden vår, fordi vi fortsatt ligger foran deres løse call-range når vi verdisatser. Noen spilleres svake punkter er så ekstreme at vi kan la dem gjøre hele jobben for oss. Maniacs og spillere som liker å kaste seg rundt, kan lett bli fanget i en felle fordi de ikke har noe sikkerhetsfilter og vil satse for høyt og utføre usubtile bløffer fordi de rett og slett liker spenningen. Dette er noe mange spillere ikke forstår – hvis vi spiller fornuftig og gjør et bevisst poeng av å ikke kaste bort sjetonger, og generelt går praktisk til verks i en turnering, er det lett å anta at motstanderne våre stort sett gjør det samme. Men det er absolutt ikke tilfelle, og hvis det ser ut som om noen er for løse og for aggressive, er de sannsynligvis det. Gi dem en sjanse til å donere sjetongene sine i stedet for å prøve å være den aggressive.
Det er også verdt å finne frem til de imøtekommende spillerne som gjerne følger store forhøyninger før floppen, men som deretter raskt kaster seg når de ikke får kontakt med floppen. Igjen er det overraskende hvor vanlig denne vanlige “strategien” er, spesielt i turneringssammenheng, der spillerne feilaktig tror at slike leaky pre-flop calls er en rimelig investering i håp om å treffe stort på floppen. Vi bør forsøke å isolere disse spillerne ved enhver anledning, og satse på floppen deretter. De vil selvsagt treffe av og til, men ikke i de aller fleste tilfeller, så det er viktig å gi dem den grunnen til å kaste seg som de leter etter. Spillere som allerede forventer å bomme, er de enkleste å presse ut av en hånd.
Dette er bare en smakebit på hvordan man kan utnytte svake spillere i de tidlige stadiene av en turnering. Hvis vi ikke gjør det, er det garantert andre som gjør det, og jo tidligere vi bruker denne taktikken, og jo mer vi hamrer løs, desto større blir stacken vår når vi nærmer oss de vanskeligere stadiene av turneringen, når sjetongene har større verdi og spillermassen består av flere erfarne og dyktige spillere.
