Selv ompokerturneringer på nettet er morsomme, er de også svært komplekse. Det er ikke lett å ta avgjørelser når turneringslivet står på spill fra første hånd, og vi må være bevisste på de potensielle konsekvensene hver gang vi legger sjetonger i potten. Dette er enda tydeligere i de senere stadiene, når blindene (og antene) har økt til et slikt nivå at det – i forhold til stacken vår – kan være ganske kostbart å kaste seg orbit etter orbit.

I denne artikkelen introduserer vi det såkalte M-forholdet, som er en måte å vurdere “helsetilstanden” til en stabel på i form av den totale kostnaden for å overleve baner hvis vi bare betaler ut de obligatoriske blindene og antene.

Vi finner M-forholdet ved å dividere stabelstørrelsen vår med den totale kostnaden for en banes Blinds og Antes. Hvis vi for eksempel sitter ved et bord med 9 spillere og en stabel på 2400, med Blinds på 50/100 og en Ante på 10, er kostnaden ved å kaste hver hånd i én runde 240, som er 150 (i Blinds) + 90 (i Antes). Derfor er M-forholdet vårt 10, noe som betyr at stacken vår på 2400 er nok til å overleve 10 runder. Merk at dette forutsetter at Blinds/Antes forblir de samme så lenge, noe som vanligvis ikke er tilfelle, så M-forholdet fortsetter faktisk å synke, og vi får enda mindre “tid” til å spille…

Guide til M-forholdet

Nå som vi vet hva M-ratio er, hvordan kan denne stadig skiftende numeriske guiden hjelpe oss når vi kommer dypere og dypere inn i en turnering? La oss se på hvordan vi kan spille avhengig av M-nivået:

M = 20+

Når M-forholdet vårt er over 20, har vi nok fleksibilitet til at vi stort sett kan velge hvilken som helst tilnærming. Dette er veldig nyttig, for det betyr at vi kan ha et bredt utvalg av utgangshånd, være aggressive når slike muligheter byr seg og prøve spekulative – og potensielt svært innbringende – spill, samtidig som vi har råd til å ta et skritt tilbake og se tiden an. En høy M-ratio betyr dessuten at vi kan tåle et og annet tap og likevel ha en brukbar stack å fortsette med.

M = 10-20

Avhengig av i hvilken ende av denne skalaen M-forholdet vårt ligger, må vi være mer selektive og forsiktige i valgene våre. Spennvidden vår kan ikke være like stor som ovenfor, og de vanskelige, mer spekulative spillene har en tendens til ikke lenger å være berettiget nå som det er mindre materiale å jobbe med.

M = 6-10

Selv om det ikke er noen grunn til å få panikk (det skal aldri være noen grunn til å få panikk!), er dette likevel en situasjon som krever både ytterste forsiktighet, ettersom vi ikke har råd til å kaste bort en eneste brikke, og samtidig en vilje til å ta tyren ved hornene og skyve all-in når omstendighetene tilsier et slikt proaktivt spill. I stedet for å limpe og syne forhøyninger – noe som vil koste nok sjetonger til at vi i praksis bruker hele stacken vår – bør vi forsøke å spille på våre egne premisser og være de første til å initiere aggresjon, noe som gir oss fold-equity.

Målet bør være å doble, og i mellomtiden bør vi prøve å unngå å havne i følgende M-ratio-kategori…

M = 1-6

I pokerturneringer er det ikke uvanlig at vi av ulike årsaker (tap av en all-in-møntkasting, for mye passivitet, dårlig spill…) sitter med en bitteliten, ubrukbar stack som bokstavelig talt gjør at vi knapt har nok sjetonger til å kaste oss i noen få baner. Et vanlig scenario er at man befinner seg i en slik situasjon svært nær premiene og prøver å klamre seg fast for harde livet for å tjene penger. Hvis vi ser på antall spillere i samme situasjon, beregner M-forholdet vårt og bestemmer oss for at vi kan klare å skrape oss inn, er det et alternativ. Denne negative tilnærmingen har imidlertid en tendens til å slå feil, og med tanke på at premien vi sikter mot uansett ikke er noe spesielt, og at vi har klart å komme så dypt, er det et argument for å ta sjansen når det dukker opp en god mulighet til å doble opp. Det er ikke uten grunn at ordtaket “chip and a chair” er et pokermantra, for det er absolutt ikke umulig å doble opp med en sterk holding mot en tilfeldig spiller som satser en del av sjetongene sine, og klare det samme et par ganger til, slik at man plutselig sitter med en stor stabel som igjen kan være springbrettet til suksess. Det er klart at når M-forholdet blir så lavt at vi i praksis tvinges inn i push/fold-territorium, er det alltid en sjanse for at vi kan bli eliminert, uansett hvilke gode hender vi måtte få. Men det er en del av spillet, og det er viktig at vi ikke lar oss rive med av frykten for at turneringen skal ta slutt i en slik grad at vi er redde for å legge de gjenværende sjetongene i midten – det er mye bedre å være pragmatisk og akseptere at turneringen kanskje ikke går som vi ønsker, og være forberedt på å gå for det. Ingen har noensinne vunnet en turnering ved å legge seg…

Ha det gøy!