The Curse of Pocket Ess

Ess kan gi både glede og smerte i poker

Vi sitter i aldre og får søppelhender, i løpet av den tiden ser vi andre spillere ved bordet samle opp sjetonger. Så endelig får vi ess. Sikkert, en stor pott er i ferd med å komme vår vei? Selv en liten gryte ville være velkommen. Men alt går galt, og vi mister hele stakken vår når noen blir heldige. Pokergudene kan være så grusomme.

Dette er et vanlig scenario som vi alle opplever. Men spørsmålet vi ikke pleier å stille oss, er i hvilken grad uflaks spiller når lommeasene våre blir sprukket, og hvor mye av det som skyldes vårt dårlige spill. Uerfarne spillere kan unnskyldes (i det minste litt) for å tenke at ess er praktisk talt garantert å vinne, men vi må i stedet alltid være klar over at, langt fra å være en magisk hånd, kan pocket ess også få oss til mye trøbbel. Eller – mer til det punktet – når vi får utdelt ess, kan vi ganske enkelt spille oss selv i trøbbel.

Her er noen tips som skal tjene som en advarsel – poker skiller seg ikke ut fra noe annet ved at det ofte er mer nyttig å lære hva IKKE skal gjøre.

Ikke åpne med et større spill enn vanlig

Dette er forresten ikke nødvendigvis et nybegynnerproblem. Det er fristende, spesielt etter å ha ventet så lenge på å finne en premiumhånd, å være så desperat etter å få mest mulig ut av essene våre at vi i grådighet ønsker å gjøre potten så stor som mulig helt fra begynnelsen og foreta en forhøyning før floppen som er større enn vanlig. Når du leser dette nå mens vi har på oss våre ‘seriøse poker’ -hatter, virker det åpenbart å ikke gi spillet bort, og i det vesentlige kunngjøre bordet at vi denne gangen har en monsterhånd. Men denne feilen er vanlig og inviterer motstandere til å gjøre en av to ting som begge virker mot oss.

Når vi ser vår iøynefallende store forhøyning før floppen, vil motstandere med tilstrekkelige hjerneceller være tilstrekkelig forsiktige til å enten brette hender som kanskje mer rutinemessig har kalt standardheving med, eller til og med bare ringe med en god hånd som de kanskje hadde planlagt. å tenke over med hadde vi ikke blitt båret bort.

Ikke Slowplay!

Selv om det er en dårlig idé å annonsere lomme ess med for stor høyning sammenlignet med den vanlige størrelsen på åpen innsats, er målet likevel å lage en stor pott. Vi må maksimere inntjeningspotensialet til store hender, spesielt når de ikke kommer veldig ofte. Å gjøre ting komplisert av slowplaying er rett og slett for smart for eget beste, ikke minst fordi det gjør det mulig for de som ikke burde ha noen virksomhet å være i strid, å vinne potten fordi de har svake hender for å få en gratis eller billig pasning til floppen når hvem vet hva som kan skje.

Det er viktig å bygge potten deretter, og det betyr å heve (i stedet for å prøve å være vanskelig og sjekke i håp om at noen vil heve slik at vi kan gjenoppta), 3-betting og 4-betting. Selvfølgelig trenger vi ikke blindt å satse og øke hver eneste gang. Det kan være spillere som gjerne vil satse når de kan, så det er mulig å ringe en 4-innsats, for eksempel hvis vi tror at noen vil fortsette med den samme aggresjonen når heads-up etter floppen (mens de kanskje har andre tanker når vi umiddelbart viser at vi vil være all-in). Vær oppmerksom på at denne typen spillere er ganske annerledes enn de tett-aggressive som er mer enn villige til å satse alle sjetongene sine på en sterk hånd – mot disse trenger vi ikke å tregspille fordi de følger oss all-in.

Vær proaktiv etter floppen

Akkurat som det er viktig å være aggressiv før floppen, må vi fortsette i samme retning, og det følger at vi bare kan stole på oss selv for å bygge potten. Å ikke satse er vanligvis en pokersynd. Noen kan godt satse hvis vi sjekker, men i så fall ville de ikke bare mest sannsynlig ha kalt et spill, men kanskje til og med forhøyet. Videre kan kontrollen vår lokke motstander til å sjekke, og det vil bety et spillstadium uten penger som går inn i potten, for ikke å nevne å gi bort gratis kort som kan gjøre at noen kan hoppe over oss i ledelsen. Legg også merke til at folk er mer sannsynlig å ringe i stedet for å satse i denne typen situasjoner. Til slutt er spill også nyttig for å muligens hjelpe oss med å finne informasjon, for eksempel en samtale (generelt) som bekrefter at styret traff hånden deres på en eller annen måte.

N.B. Husk at vi hovedsakelig diskuterer heads-up-scenarier her, og den proaktive tilnærmingen som krever. Det er ganske annerledes når vi står opp mot flere spillere …

Vær oppmerksom på potter for flere spillere

‘More the merrier’ er ikke sant når vi har pocket ess! Jo flere spillere vi står opp mot, jo flere potensielle bananskinn må vi unngå hvis vi skal hente potten som har navnet vårt på. På slutten av dagen er et par ess fortsatt et par når alt er sagt og gjort, så vi kan lett finne oss i å tape til 89 på et bord på 892, for eksempel, eller en hvilken som helst kombinasjon av kort som slår et par (og som kan være godt forkledd), så jo flere motstandere som kan ødelegge partiet vårt, jo mer forsiktige bør vi være, og jo mer villige til å bare gi opp og leve for å kjempe en annen dag (når oddsen er bedre).

Pass på ‘skumle’ brett

Pessimister synes alle brett er skummelt (og burde derfor sannsynligvis ikke spille poker!), Men hvordan vi takler såkalte skremmekort er et alvorlig problem, og spesielt når vi har ess. Kort og mellomtone kort bør utløse våre interne poker alarmklokker – og når vi har noen form for sterk hold, ikke bare ess. En typisk potensiell ‘trøbbel’-situasjon er å heve oss med AA på knappen, bare kalt av Big Blind, og så se 678 regnbuer vises på Flop. I slike tilfeller er det greit å sjekke (vi er i posisjon, husk), med sikte på å enten ringe eller kanskje verdsette tilsvarende.

Så der har du det! Lomme ess er en flott hånd, men fortsatt bare et par. Hvis du spiller det dårlig, kan du havne i alvorlige problemer.